Dyrking — samarbeid, glede og fellesskap

parsellprosjektet 2017

SAIFF er en frivillighetssentral med røtter i alle verdensdeler som forsterker sitt solidaritets- og naboskapsarbeid med dyrking i alle ledd. Praktisk innsikt i naturens kretsløp kombineres med lek og sosiale møter på tvers av ulike språk, kulturer og generasjoner.

Beskrivelse av tiltaket — bakgrunnenParsellprosjektet tar utgangspunkt i SAIFFs visjon om et godt lokaldemokrati og hvordan man sammen kan bidra og ta ansvar for sitt nærmiljø. SAIFF står for Sagene Internasjonale og Flerrkulturelle Frivillighetssentral. Den ble stiftet i 2008 og eies av 23 medlemsorganisasjoner/grupper som har solidaritetsarbeid som et felles grunnlag. I begynnelsen var perspektivet internasjonalt men for to år siden ble det en justering i visjonen — med større vekt på lokal innsats og stedet hvor SAIFF har sine lokaler på Arne Gjestis plass med Sagene Samfunnshus som nærmeste nabo. De lokale beboere er i større grad blitt involvert som målgruppe for aktivitetene. I tillegg deltar SAIFF fast i flere store festivaler hvert år. Den største er Stemmer fra Sagene som arrangeres i mai/juni. Her stiller det mellom 50 og 60 frivillige. I tillegg er de faste gjester på Bydelsdagene i Sagene.

Ideen om å søke Grønne Midler har sin bakgrunn i bekymringen for klimaendringene. Medlemsorganisasjonene har også vært opptatt av problemer med usunn mat og matsvinn. ”For oss som organisasjon er det viktig å ta den grønne omstillingen på alvor og i praksis arbeide med hvordan vi kan fremme forbruket av økologisk og naturvennlig mat”, forteller Ramil Aliyev (RA), daglig leder av SAIFF. Tilskudd fra bydelen har siden 2015 gjort det mulig å dyrke sunn, økologisk mat på parsellen de har til rådighet i Geitmyra skolehage.


Parsellen er på 50m2. I tillegg til selve dyrkingen har de arrangert aktiviteter som å tilberede sunn økologisk mat, kombinert med lek og kulturelle aktiviteter. Parsellplassen de har til rådighet deles mellom et utvalg av medlemsorganisasjoner og SAIFF. Medlemsorganisasjonene søker om å få en del av parsellen. Hver enkelt organisasjon driver helt selvstendig med tilslutning til SAIFFs overordnede visjon. En annen del drives av SAIFF som utgangspunkt for spesifikke aktiviteter. Det var blant annet Miljøklubben som ble prøvd ut i 2015. Deretter innledet de et samarbeid med Bomiljøtjenesten og Ungdomstiltakene i bydelen, som blant annet er ansvarlig for Miljøbossene, en gruppe barn og unge som er opptatt av et renere miljø. Gjennom disse forsøk med dyrking lærer barna alt fra grunnen av: å så, vanne, høste og lage mat.


Dyrkingsprosjektet ledes av en koordinator, Mari Andersen (MA) og SAIFF. De møtes hver tirsdag. Noen av barna har også med sine foreldre som deltar og tar ansvar. Flere av barna og deres familier bor i små leiligheter og da blir hageparsellen en velkommen oase. Gjennom dyrkingsprosjektet kommer de i kontakt med hverandre og jorden. De lærer om naturens kretsløp. “Vi har hatt stor hjelp av Geitmyra skolehage som har gjennomført kurs om både kompostering og dyrking, først ved Tore Faller og senere ved Nina Berge”, forteller RA og fortsetter: “Vi har også hatt dyrkingskurs for voksne slik at de senere kan videreformidle kunnskapen og selv sette i gang og organisere aktiviteter.” Som avslutning på dyrkingssesongen arrangerte SAIFF en stor høsttakkefest, hvor det ble laget måltider med egne dyrkede grønnsaker: Kål, mais, sukkererter, hvitløk med mer ble til en herlig høstsuppe og flere salater.


“Det var interessant for både meg og de andre voksne deltakerne å se barna spise med stor appetitt”, forteller RA. I tillegg til suppen lagde de pizza. Barna lærte at for å lage en pizza fra bunnen av tar det 6 måneder når du medregner dyrkingsperioden for korn til mel samt fyllet. Mange barn kaster mat — det gav dem en helt annen forståelse av matressursen.
I tillegg til dyrkingsprosjektet fikk SAIFF midler til å gjøre driften i lokalene mer grønn.


Her ble det spesielt arbeidet med søppelhåndteringen inne i lokalene og i uteområdet ved SAIFF´s lokaler. De fikk tildelt noen dyrkekasser fra bydelen hvor de kunne dyrke og ha det pent. Hensikten med prosjektet er at barna og SAIFFs brukere skal respektere miljøet ikke bare kaste, men sortere og forstå hvorfor det er viktig. De skrev ut brosjyrer fra Renovasjonsetaten på mange ulike språk: Somali, tyrkisk, russisk, thai med mer.


Erfaringer som andre kan lære av

Parsellprosjektet har vært så vellykket at dette skal drives videre. “Det vi har lært er at planter og nyttevekster som medlemmene og deltakerne i aktivitetene kjenner til fra sitt hjemland ikke alle har like gunstige vekstforhold i Norge som i hjemlandet, samtidig har vi sett at noen er veldig dyktige til å få frem vekster. De gjør bruk av dyrkningsmetoder som de har lært seg i hjemlandet, som de igjen gir videre til sine naboer på parsellen”, forteller RA.


Større utfordringer var det med prosjekt Et grønnere SAIFF. “Det fungerte ikke så bra som vi hadde håpet”, sier Ramil og fortsetter: “Det er noe av en læreprosess. Vi observerte at søppel ble kastet i feil beholder. Her må vi finne noen bedre løsninger. På våre halvårlige dugnader som arrangeres vår og høst prøver vi også å fokusere på det med søppel.” Dugnadene er et samarbeid med Bomiljøtjenesten og Sagene samfunnshus. En viktig faktor for engasjementet er at dugnadene alltid kombineres med matservering og kulturinnslag.


“Vi hadde planlagt å ta med oss 15 ungdommer på besøk til renovasjonsetaten og de virksomheter som håndterer søppelet for å vise dem at ikke alt brennes, men det nådde vi ikke. Vi tror det er viktig for deres forståelse at de kan se hele prosessen. Tidspress er en faktor man må forholde seg til, det er mye som skal planlegges, men planen er å få gjennomført besøket i neste prosjekt”, forteller RA.


Mye tid og energi går med til å søke midler til ulike prosjekter. Daglig leder er eneste ansatte med lønn. Resten av aktivitetene er basert på frivillig innsats og noen honorarer til andre via tildelte prosjektmidler. Styret treffes 7 ganger i året og tar medansvar for aktivitetene. Lokalene de holder til i eies av Boligbygg. De får noe rabatt på husleien, men den er fortsatt ganske høy. Den tildeling de får fra staten som frivillighetssentral utgjør 60 % til lønn og 40% til husleie, resten må dekkes inn av andre midler. Det er en del faste utgifter i tillegg til husleien. Blant annet renhold. “Vi er ganske attraktive fordi vi har store lokaler. Vi er heldige som har engasjerte frivillige, men vi må også noen ganger dekke litt direkte kostnader — for eksempel mat når frivillige er innom for en lengre stund”, sier RA.


Framtidsbilde — neste år og frem mot 2030

Det ble søkt og innvilget Grønne Midler på nytt i 2017. Vinter og vår 2017 arrangerte de et kurs med tema om ”Dyrking i norsk klima” og ”Hva er økologisk mat”. I tillegg skulle RA gjerne tatt tak i en videreføring av initiativet Matgilde mot Hungersnød, som Svein Elias Gautefall tidligere har vært primus motor for. (Se fortellingen Fra frivillig grasrot til grønn gründer.)

“Det er så mye spiselig mat som kastes og mange av våre brukere og naboer lever i store familier med få midler. Vi kunne tenke oss å få til et prosjekt hvor vi lager avtaler med lokale matbutikker om å hente mat som er gått ut på dato. Vi har hatt et miniprosjekt i den retning”, forteller RA. Det var en som tidligere bodde i nærheten som arbeider på hotell. Hun tok kontakt med SAIFF. Det var en del nybakte brød som ikke ble brukt på hotellet hvor hun jobbet. I en periode leverte hun overskuddsbrødet til SAIFF og de hadde en kampanje Hvis du har behov — forsyn deg. Det var utrolig populært. “Vedkommende er flyttet fra bydelen nå, men det ga oss en god idé som kan videreutvikles” forteller RA som også kunne tenke seg å knytte et kreativt verksted til dyrkingsprosjektet hvor man skaper oppmerksomhet om gjenbruk, for eksempel gjenbruk av metalbokser.


Når det gjelder visjonen frem mot 2030 ser RA for seg at SAIFF er blitt et kompetansesenter for frivillighet i bydelen. De tilbyr kurs og seminarer, de har kurs i organisasjonsbygging og er en sterk plattform for frivillighet som samarbeider på tvers og har mange brukere. “Bydelen gir oss enda mer oppmerksomhet og bruker sine ressurser på en riktig måte. Vi gir masse tilbake til bydelen. Det er gøy å drive SAIFF, vi tror fortsatt på menneskeheten og på det å gi og ta ansvar. Vi treffer folk og bygger nettverk. Samfunnet endrer seg fort. Mye tid kastes bort. Vi har klart å følge med i tiden og har innsett at den klassiske modellen for frivillighet endrer seg — vi er blitt flinke til å behovsprøve frivilligheten når folk har begrenset med tid til rådighet, dvs vi har ”spesialisert” oss slik at frivillig innsats kan ytes i ulike mengder og til ulike oppgaver. I 2016 var plassen utenfor SAIFFs lokaler bare et sted mer eller mindre for biler, i 2030 er bilene borte, det er plass til at barna kan leke, det dyrkes og mengder av blomster og spiselige vekster fyller plassen. I tillegg har vi fått et godt kjøkken slik at vi kan servere mat. Vi har startet opp sosialt entreprenørskaps prosjekter”, avslutter RA engasjert.


Spørsmål

Hvilke steder i ditt nabolag ville egne seg til å få i gang et felles dyrkingsprosjekt?


Hvordan kan det kombineres med andre aktiviteter og lokale arrangementer som foregår i ditt nærmiljø?


Hvordan kan du og andre kartlegge de kunnskaper om dyrking som finnes i ditt lokalmiljø?

 

Kontakt

Ramil Aliyev, daglig leder av SAIFF
Epost: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Mari Andersen, koordinator for dyrkingsprosjektet
Epost: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.